NEI. Dette betyr ikke en åpen dør inn til Norge. Det er svært få mennesker som faller mellom alle stoler og verken kan returnere frivillig eller med tvang. De ureturnerbare er unntakene som bekrefter reglene. Ordningene for asyl, arbeidsinnvandring, studieinnvandring og familieinnvandring er i hovedsak uavhengige av disse unntaksløsningene, både i tall og i årsakssammenhenger.

De må få VARIG OPPHOLD på humanitært grunnlag senest 10 år etter registrering

Basert på grundige vurderinger argumenterer UDI sin egen arbeidsgruppe om en frist på henholdsvis 5 og 8 år i sin rapport “LENGEVÆRENDE I MOTTAK, datert 10. april 2003“

Arbeidsgruppen har stor forståelse for denne restriktive linjen, men vil samtidig understreke at man av humanitære og menneskerettslige hensyn må avveie disse allmennpreventive hensyn, mot hensynet til det enkelte menneskes faktiske livssituasjon, når denne situasjon har bestått i en årrekke. Det er en stor belastning å leve i utrygghet i forhold til egen fremtid i mange år gjennom lang tid.

På et eller annet tidspunkt kan det spørres om myndighetene får et ansvar for å skjære igjennom og få satt strek. Uansett opprinnelig årsak, vil tidsmomentet i seg selv reise spørsmål om myndighetenes forhold til menneskerettighetene. Disse må forstås slik at det etter en viss tid, er nødvendig med en ny grundig vurdering hvor man i større grad vektlegger nye momenter slik som: at vedkommende har skikket seg vel, slått rot og tilpasset seg et nærmiljø, etablert nære relasjoner, skaffet seg opplæring og utdannelse, støttes av lokalmiljøet osv. I den forbindelse kan også betydningen av at folk i nærmiljøet har bygget opp et forhold til vedkommende person bygget på respekt og tillit påpekes. En fortsatt uavklart situasjon som pågår i årevis uten utsikt til forandring, vil kunne kollidere med den alminnelige rettsoppfatning i den grad at dette igjen undergraver tillit til og oppslutning om den innvandringspolitikk myndighetene fører. Arbeidsgruppen mener dette også er et hensyn å ta med når situasjonen til denne gruppen vurderes.

Uavhengig av årsaksforholdet, kan det være grunn til å igangsette ordninger som på en bedre måte enn i dag, ivaretar utlendingens interesser og forutsigbarhet i denne situasjonen. En løsning her kan være å se på sakene på nytt etter en viss tid, jf Sivilombudsmannens uttalelse om dette referert ovenfor. Senter for menneskerettigheter har også presisert at en lojal oppfølging av de forpliktelser som følger av EMK forutsetter at den enkeltes sak før eller siden vurderes på et nytt og bredere grunnlag.

Arbeidsgruppen ønsker i denne sammenheng å fremheve svenskenes og danskenes formaliserte ordninger på dette området. En ordning etter liknende mønster bør i stor utstrekning kunne ivareta hensynet til utlendingens behov for avklaring av sin situasjon overfor norske myndigheter, når lengre tid har gått uten at det har vært mulig å sende vedkommende hjem. Det kan sies at dagens system med behandling av omgjøringsbegjæringer, til en viss grad ivaretar personenes rettsikkerhet i perioden etter at endelig vedtak er fattet, ved at myndighetene i disse sakene går inn og ser om det er fremkommet nye opplysninger som tilsier et annet resultat i saken. Dette systemet virker imidlertid mer tilfeldig og ivaretar ikke utlendingens rettssikkerhet på samme måte som en synlig og formalisert ordning ville gjøre.

Arbeidsgruppen foreslår at fristen settes til fem år fra endelig avslag for personer der tvungen retur ikke er mulig på grunn av praktiske returhindringer knyttet til hjemlandets forhold, og til åtte år der det er utlendingens manglende medvirkning til klarlegging av identiteten som har umuliggjort tvungen retur.

Også NOAS deler dette syn, som også var fokus på Yemanedagen i 2022.

De må få grunnleggende MENNESKERETTIGHETER:

  • Helsehjelp – “Kom tilbake når det er kritisk” er ikke holdbart!
  • Arbeid – Grunnlovens § 110 “Statens myndigheter skal legge forholdene til rette for at ethvert arbeidsdyktig menneske kan tjene til livets opphold ved arbeid eller næring.”
    Prosjekt Limbogate har avdekket en trygdavgiftsfeil på 300-400 millioner kroner som ble fortiet da staten begynte å bøtelegge arbeidsgiverne i 2011 og 2012. Konsekvensen var at asylsøkerne mistet jobben og trygdeavgiftsfeilen ble sementert. Yemane var en av dem som hadde arbeidet i perioder og urettmessig hadde betalt trygdeavgift. Staten visste det, men informerte aldri Yemane om feilen.
  • Utdanning
  • Bolig

Det må innføres en FORELDELSESFRIST på 10 år for tilbakekall av oppholdstillatelse

Høyesterett har sagt at statsborgerskap utgjør «et grunnleggende rettslig, sosialt og psykologisk bånd, som kan være av avgjørende betydning for et menneskes identitet og utvikling gjennom hele livet».

Likevel er det ingen grense for hvor mange år mennesker skal leve med risiko for å miste statsborgerskapet.

NOAS.no, Rikets tilstand 2025

BARNETS BESTE må ikke overkjøres av  såkalte «innvandringsregulerende hensyn». Følg Baumann-utvalgets anbefalinger

Barn har rett til å bli hørt i saker som gjelder dem og hensynet til barnets beste skal alltid være et grunnleggende hensyn. Likevel ser NOAS mange eksempler på at barns rettigheter ikke etterleves – både i enkeltsaker og på systemnivå.

NOAS.NO, Barns Rettigheter

Norge må følge FNs anbefalinger og tolkning av Flyktningkonvensjonen

Viktige tema som FN engasjerer seg i er også rettssikkerheten, statsløse, barnekonvensjonen og FN’s anmodninger om antallet kvoteflyktinger.