Kategori: Norge
Vi er bekymret for den forverrede livssituasjonen som har oppstått for de asylsøkerne som det over tid ikke har vært mulig å returnere til sine hjemland. De befinner seg i en fastlåst situasjon der livet er satt på vent. De er uten grunnleggende helse- og sosialtjenester og uten mulighet til å forsørge seg selv.
Yawar Sultan Jat sin sultedød Han går og sjangler og har problemer med å bevege seg. Noen har sett at han har stått og leitet i søppeldunkene: Enten…
Yemanes sorg og sinne er lett å forstå. Han satte selv ord på sin håpløshet og fortvilelse. «Jeg er ferdig og fortapt. Jeg er blitt gammel og har mistet alt håp», sa han i et intervju.
Hvert år minnes vi Yemane Teferi som døde 8. januar 2016 etter 25 år i passivitet på asylmottak som ureturnerbar asylsøker. Dagen er tilegnet ikke bare Yemane, men alle ureturnerbare asylsøkere som lever i tilsvarende fastlåste situasjoner.
Den gangen i 2015 husker jeg Yemane Teferi så enormt sliten ut. Han var mimikkfattig; som om årene gradvis hadde slipt håpet vekk fra ansiktet hans. Han sa at han følte seg som ulovlig, ikke bare i Norge, men i hele verden. «Jeg trenger en annen planet», sa han.
Yemanes skjebne er bare én av mange i det statlige synderegister som over de seneste årene har avtegnet seg; igjen og igjen bryter regjeringen flyktningers minimumsrettigheter.
Han var uskyldig, mens vi alle er skyldige. Staten er direkte skyldig, med sine lover og regler. Vi andre indirekte, med vår likegyldighet.
Om han døyr på denne måten, så vil han endeleg for første gong få sin eigen jordflekk på norsk jord der han kan få opphalda seg lovleg.
Teferi might be forced to spend the rest of his life in Norway – without ever being granted asylum. He might never be allowed to have a job, a family or access to full health care services.
Det bør også komme en grense for lang tid man kan bruke på å effektuere et utvisningsvedtak. Alle som har vært i Norge lenger enn fem år, bør få bli. Å si at det er deres eget ansvar å dra tilbake, blir for enkelt.